Flagget vårt

I morgen feirer vi atter en gang 17. mai i Norge. I utgangspunktet er dette en dag jeg forbinder med mye styr og mas. Folk er stresset, det er bråk overalt og det er lite igjen av den opprinnelige feiringen. Dessuten har feiringen blitt svært kommersialisert de siste årene. Likevel er det en fin begivenhet vi feirer, og jeg liker selve markeringen av vår kjære grunnlov.

Flagget står sentralt som et bevis på både landet vårt, og den kristne forankringen grunnloven vår har. For dem som ikke viste det, så er flagget og bruken av flagget beskrevet i en av landets mange lover. Den er gjengitt nedenfor, til allmenn nytte og forlystelse.

Ønsker alle en velsignet grunnlovsfeiring!

Forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget.

Endret 2 juli 1948, 3 des 2004 nr. 1542.

§ 1. I henhold til lov om Norges flagg av 10. desember 1898 § 1 skal Norges handelsflagg være høirødt og delt i fire rettvinklede firkanter ved et mørkeblått kors der er adskilt fra de røde firkanter ved en hvit bord.

Flaggets bredde skal forholde seg til dets lengde som 16 til 22. De to røde firkanter nærmest flaggstangen skal være kvadratiske og hvert av dem innta 6/16 av flaggets bredde eller 6/22 av dets lengde. De to ytre firkanter som er av samme bredde som de kvadratiske, skal innta 12/22 av flaggets lengde.

Bredden av det blå kors skal utgjøre 2/16 av flaggets bredde eller 2/22 av dets lengde, og bredden av den hvite bord 1/16 av flaggets bredde eller 1/22 av dets lengde.

§ 2. I samme lovs § 2 er det bestemt at nevnte flagg skal benyttes på handelsfartøier når de i utenlandsk havn ønsker å erholde beskyttelse og bistand av Norges legasjoner, konsulater eller handelsagenter.

Videre er det bestemt at samme flagg med splitt og tunge benyttes på statens offentlige bygninger, post- og tollfartøier, dog således at i postflaggets og tollflaggets midte anbringes et hvitt felt hvori ordene « Post » eller « Toll » med krone over.

§ 3. I henhold til lovens § 2 bør anvendelsen av flagg med splitt og tunge, forsåvidt bygninger angår, være innskrenket til kun å gjelde de av statens offentlige institusjoner benyttede bygninger der enten er statens (statskirkens) eiendom eller som er leiet av staten og for den vesentligste del benyttes av vedkommende statsinstitusjoner.

Denne innskrenkning gjelder dog ikke forsåvidt angår Norges utenrikske stasjoner. Derimot er der ikke adgang til å anvende splittflagg på hus som er statseiendom, når bygningen helt eller for den vesentligste del er bortleiet til private.

Videre bør fartøier, leiet av tollvesenet og av statens havnevesen være berettiget til under sin tjeneste å føre splittflagg.

Postførende fartøier kan bruke postflagg bare når skibet er norsk og rederiet har kontrakt med staten om postførsel, og kun i de ruter kontrakten om postførselen gjelder. Skib som bare fører skibsbrev eller kun har postkasse ombord, må bare bruke postflagg efter poststyrets spesielle tillatelse.

Ved utstillinger, dyrskuer, fester o.lign., som ikke arrangeres av staten, må statsflagg ikke benyttes.

§ 4. Det skal flagges ved statlige virksomheter på de offisielle flaggdager. Flagging skal skje ved bruk av statsflagget.

De offisielle flaggdager er:

1. januar 1. nyttårsdag

21. januar H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag

6. februar Samefolkets dag

21. februar H.M. Kong Harald Vs fødselsdag

1. mai Offentlig høytidsdag

8. mai Frigjøringsdagen 1945

17. mai Grunnlovsdagen

7. juni Unionsoppløsningen 1905

4. juli H.M. Dronning Sonjas fødselsdag

20. juli H.K.H. Kronprins Haakon Magnus’ fødselsdag

29. juli Olsokdagen

19. august H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag

25. desember 1. juledag

Bevegelig 1. påskedag

Bevegelig 1. pinsedag

Bevegelig Dagen for Stortingsvalg

Dessuten kan der også flagges med statsflagg ved andre høytidelige og festlige anledninger innen nasjonen eller kongehuset og ved offisielle besøk av medlemmer av kongehuset og av utenlandske statsoverhoder og fyrstelige personer, samt når det av hensyn til vedkommende statsinstitusjon utøvende virksomhet anses særlig viktig eller ønskelig.

Derimot må statsflagget ikke heises ved høytideligheter av helt privat karakter uten i forbindelse med vedkommende statsinstitusjons utøvende virksomhet. 0 Endret ved forskrift 3 des 2004 nr. 1542 (i kraft 1 jan 2005).

§ 5. Flagget heises på stang på taket eller fra siden av bygningen eller på frittstående stang; på fartøi på flaggspill akter eller under gaffelen.

§ 6. Flagget heises i månedene mars til og med oktober kl. 0800, i månedene november til og med februar kl. 0900. Flagget hales ved solnedgang, dog ikke senere enn kl. 2100 hvis solen går ned etter denne tid.

I fylkene Nordland, Troms og Finnmark heises flagget i månedene november til og med februar kl. 1000 og hales kl. 1500.

Flagning på fartøier retter sig efter de almindelige regler for flagning til sjøs.

På tollvesenets bygninger og fartøier samt på havnevesenets fartøier kan der også flagges utenfor de ovennevnte tider. Nærmere bestemmelser herfor gis av vedkommende departement. 0 Endret ved forskrift 2 juli 1948.

§ 7. Alle spørsmål om bruk av statsflagg på offentlige bygninger blir i tvilstilfelle gjennem vedkommende fagdepartement å forelegge for Utenriksdepartementet